Rhodesian Ridgeback

Ridgebackens behov

Selskap og sosialt samvær
En Rhodesian Ridgeback er hengiven og lojal, en hund som har et stort behov for selskap og få lov til å være med familien sin i hverdagen, de trives dårlig om de må være mye alene.
En valp kan ikke være hjemme alene før den er trygg i sitt hjemmemiljø og har blitt trent til å være alene.

Rasen fungerer godt i barnefamilier, forutsett at man har tid til hunden og lærer barna å respektere at det er et individ og ikke et leketøy.
Man må være klar over at den fort oppnår sin fulle fysiske størrelse, men samtidig er den fremdeles en valp/unghund mentalt.
Mindre barn kan ha problemer med å beskytte seg mot en leken og aktiv Ridgeback, det kreves da et de voksne i familien trener hunden så den er rolig og oppfører seg rundt barn. Hunden skal også få en egen plass der dit den kan gå om den vil være i fred.
Rasen egner seg ikke om man har tenkt at barna skal hjelpe til med lufting osv, da de blir for store og sterke til at et barn klarer å håndtere de alene.

Mosjon og aktivisering
For at en Rhodesian Ridgeback skal ha det bra og være rolig og trivelig, må man legge ned en hel del tid og engasjement i hunden, både som valp og voksen.
En  Ridgeback krever varierende mosjon i form av så vel turer i ulike miljøer og mulighet til å få leke og løpe fra seg.
De trenger også mental stimulering, som f.eks nesearbeid, eller spor. Lydighet, rallylydighet og agility er også fine måter å trene på. Det viktigste er at man finner en aktivitet som både hund og eier synes er morsomt.

Rasen fungerer ikke veldig godt om man som eier kun kan tilby korte eller langsomme turer i bånd og/eller kun være hjemme på tomten.
Lite mosjon eller mental stimulering kan føre til at hunden utvikler uønsket adferd og mtp rasens størrelse og styrke kan hverdagen med en understimulert Ridgeback bli vanskelig.

Oppdragelse og trening
En Ridgeback må oppdras med vennlighet, tydelighet, respekt og en konsekvent hånd. Som valper og unghunder er de ofte veldig livlige og mtp størrelsen/styrke kan det fort bli «veldig mye hund», særlig under perioden fra kjønnsmodning til de er ca 2 år.

Rasen er oppringelig en jakt – og vakthund som skulle klare seg selv i miljø fylt med vanskelige ytre omstendigheter, noe som krevde mye selvstendighet d hundene var tvunget til å bedømme ulike situasjoner og handle deretter.
En Rhodesian Ridgeback er både intelligent og lettlært, men blir fort lei om den ikke ser meningen med det den holder på med eller lønnsomheten.
For å trene en Ridgeback må man motivere mye, og som andre selvstendige raser kan de være noe vanskelige å motivere.

Som eier må man prøve seg frem og finne de belønningene hunden liker, godis, leker, kos osv. så hunden hele tiden føler den oppnår noe som «lønn for strevet».
Ettersom Ridgebacken blir fort lei repetisjoner bør man ved innlæring trene variert og gjerne veldig korte økter.

Jakt og vakt
Rasen ble tidligere anvendt som spor og stående jakthund på først og fremst storvilt, samt for å forsvare mark og eiendom mot ville dyr og ubudne personer. En Rhodesian Ridgeback skal derfor ha både jaktlyst og vaktinstinkt. Vil man under ingen omstendigheter ha en hund som jager eller vokter, er det ikke riktig rase.

I dag er rasen primært en selskapshund, og avlsarbeidet skjer i hovedsak ikke ut i fra hundens arbeidegenskaper. De brukes noe til jakt på elg og villsvin, og flere er godkjente ettersøkshunder.

Vokte gjør de fleste individer naturlig når de ser at det trengs. Rasen er forholdsvis stille og bjeffer sjelden, men kan vakte når det f.eks ringer på døren, eller noen nærmer seg eiendommen.

Pelsstell og pleie
Rasen krever nesten ingen pelsstell. De røyter ikke ofte, men stort sett litt vår og høst, da er det fint å bruke en gummibørste eller en equigroomer, så slipper man at de små stive hårene fester seg over alt. De trenger sjelden bades, noen ganger per år eller ved behov er mer enn nok.
Klærne klippes en gang i uken, ører og tenner bør kontrolleres regelmessig, og rengjøres ved behov.